nr.1 - 2008 Stråling i focus

Persondoser og dosestatistikk
Tonje Sekse, Statens strålevern
 
 
Bakgrunn for persondosimetri

Strålevernforskriften, § 22, setter krav til at arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering. Det betyr i praksis at alle som arbeider med industriell radiografi skal bære persondosimeter, også de som bare arbeider i lukket installasjon.


I Norge er det persondosimetritjenesten ved Statens strålevern og Institutt for energiteknikk (IFE) som utfører persondosemålinger. I tillegg kommer en del utenlandske dosimetrilaboratorier som leverer tjenester til diverse selskaper som opererer i Nordsjøen.
De aller fleste persondosimeterbrukere i Norge bærer dosimetre fra persondosimetritjenesten ved Statens strålevern.

Dosene som presenteres her er hentet fra databasen til Statens strålevern.


Årlig mottar hver enkelt person en stråledose på ca. 3 mSv fra naturlig stråling fra omgivelsene. Dette er blant annet fra kosmisk stråling, radon, intern aktivitet i kroppen (Kalium-40) og ekstern stråling fra miljøet (Thorium-232 og Uran-238).

Dosegrensen for yrkeseksponerte er 20 mSv per år for helkroppsdose, mens dosegrensen til hud, hender og føtter er 500 mSv per år. Persondosimetermålingen skal gi et mål på den tilleggsdose hver enkelt bruker får på grunn av sitt arbeid. Det vil si at før avlest dose rapporteres tilbake til brukeren blir bidraget fra bakgrunnsstråling trukket fra.

Arbeidsgiver plikter ifølge forskrift 14. juni 1985 nr 1157 om ioniserende stråling (Arbeidstilsynet) å oppbevare doseavlesningene for sine ansatte i 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.

Persondosimeteret

Dosimetrene som brukes ved Statens strålevern er termoluminescens dosimetre, forkortet TLD. Materialet som brukes til TLD har den egenskapen at ved bestråling vil en del av den absorberte energien bli lagret i materialet. Ved avlesning av dosimetrene varmes materialet opp og energien frigjøres. Den frigjorte energien sendes ut i form av lys og den utsendte lysmengden detekteres og gir et mål på mottatt stråledose.

Persondosimeteret består av et dosimeterkort som plasseres i en holder (se figur).

 

I dosimeterkortet er det montert to TLD-krystaller, som er selve dosimeterelementene. I holderen vil dosimeterelementene plasseres under to filtre.

Dosimeterelementet under det forhøyede filteret gir helkroppsdosen (Hp[10]), mens dosimeterelementet under det tynne filteret gir huddosen (Hp[0,07]).

Det er helkroppsdosen som gir grunnlag for dosestatistikken.


Persondosimeteret skal bæres slik at dosimeteret gir et representativt bilde av bestrålingssituasjonen, det vil si at dosimeteret bør vende mot strålekilden og fortrinnsvis plasseres på kroppsstammen.

Dosestatistikk 1992-2007

Tabellen viser dosestatistikken for industrielle radiografer i perioden 1992 til 2007.

Dosestatistikken for 1992 er tidligere publisert i StrålevernRapport 1994:3.


Fra og med 2002 utgis det årlig en strålevernrapport fra persondosimetritjenesten.


Det gjøres oppmerksom på at dosestatistikken for 2007 ikke er publisert enda, og små justeringer kan forekomme i den endelige årsstatistikken.


 

Dosestatistikk 1992 -2007 for industrielle radiografer



Tabellen viser at det har vært en stor nedgang i dosimeterbruk blant industrielle radiografer fra 1992 til år 2000.
I denne perioden, 1998, gikk Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern over fra å bruke filmdosimetre til å bruke TLD.

Samtidig gikk tjenesten fra å være gratis til å bli en betalt tjeneste.

Man kan spørre seg om denne overgangen hadde en innvirkning på reduksjonen i dosimeterbruk blant industrielle radio-
grafer.

Dette ble observert blant en del andre yrkesgrupper.


Eller ligger deler av forklaringen i at det var større virksomhet innen industriell radiografi tidlig på 1990 tallet på grunn av stor aktivitet i oljeindustrien?

Figuren illustrerer doseutviklingen for industrielle radiografer i perioden 1992 til 2007. 




Det er vist gjennomsnittsdosen for alle, gjennomsnittsdosen for de som har fått minst en doseavlesning over registreringsgrensen, og kollektivdosen. Gjennomsnittsdosen for alle har ligget på et ganske stabilt nivå, med en synkende tendens. Gjennomsnittsdosen for de som har mottatt dose er mer variabel, men har også hatt en synkende trend.

Når det gjelder kollektivdosen har den i likhet med gjennomsnittsdosene gått ned de siste årene, og var i 2007 på 0,05 manSv. Vi ser at i år 2000 var det både høye gjennomsnittsdoser og høy kollektivdose. Årsakene til dette kan være flere. Gjennomsnittsdosene påvirkes i stor grad av enkelte høye doseavlesninger.


Den rapporterte dosen måles under en forhøyning i dosimeterholderen på 10 mm bløtvev.

I realiteten ligger de fleste organer i kroppen dypere enn 10 mm, noe som fører til at doseavlesningen som regel er en del høyere enn den effektive dosen fordi mye av strålingen ikke vil nå inn til organene og avsette dose.

Innen industriell radiografi arbeides det som regel med ganske høy stråleenergi. Innen røntgen opp til 300 keV, og ved bruk av isotoper enda høyere.

Iridium-192 har en hovedlinje på 317 keV, selen-75 har en gjennomsnittlig stråleenergi på 217 keV, mens kobolt-60 ligger på over 1000 keV.

For industrielle radiografer vil den effektive stråledosen antas å ligge mellom 50-90% av den rapporterte dosen, avhengig av energien på strålingen.

Ved høye stråleenergier vil den effektive dosen nærme seg doseavlesningen.


Figuren viser gjennomsnittsdoser for dosimeterbrukere innen ulike stillingskategorier i 2007.



Både gjennomsnittsdosen for alle og gjennomsnittsdosen for alle med mottatt dose er illustrert. Det er noen grupper som utmerker seg med spesielt høye doser. Disse er innen medisinsk strålebruk og er hovedsakelig legegruppene radiolog og kardiolog.Persondoser for industrielle radiografer i Norge sammenlignet med på verdensbasis

Når det gjelder industriell radiografi ligger dosene i Norge noe lavere enn på verdensbasis. Det sammenlignes da med data fra UNSCEAR 2000 (United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation). De internasjonale data er fra en del tid tilbake, 1990-1994.

På verdensbasis var gjennomsnittsdosen for alle 1,58 mSv per år, mens den i Norge i perioden 1992-2007 har ligget på under 0,5 mSv per år.

For dosimeterbrukere som har mottatt dose var gjennomsnittsdosen på 3,17 mSv per år på verdensbasis, mens den i Norge i perioden 1992-2007 stort sett har ligget rundt 1 mSv per år.


For mer informasjon se www.nrpa.no for siste publiserte årsdoserapport fra persondosimetritjenesten. Statistikken for 2007 er ikke publisert enda.

 


 
Les resten av artikkelen i bladet.   BLI MEDLEM