Radiografisk prøving baseres på radiografisk stråling (røntgen- og gammastråling) sin evne til å trenge gjennom materialer for å sverte en film. Når strålene passerer gjennom et materiale vil de absorberes avhengig av tykkelse og tetthet til materialet.
En strålekilde er plassert i en passende avstand fra objektet som skal radiograferes. Mellom kilden og objektet plasseres normalt en spalteblender (ved røntgenkontroll) eller en kollimator (ved gammakontroll). Dette for å filtrere bort de unyttige strålene (sekundærstråler).
Variasjonen i intensitet av strålene som slipper gjennom registreres med en film som plasseres så nær objektet så mulig på motsatt side av strålekilden.
Alle materialer.
Volumfeil (eks. porer, slagg)
Plane feil ved gunstig stråleretning.
Overflatefeil (eks. porer, kantsår, sprekker)
Permanent rapportering
Suveren på volumfeil
Portabelt utstyr
Stråling
Krever avsperring
Krever tilkomst fra begge sider
Form/geometri begrenser prøvingen f.eks T-forbindelser.
– Radiografiutstyr (røntgenutstyr, gammautstyr)
– Filmer
– Penetrameter
– Målband
– Kalkulator (for utregning av eksponeringstider)
– Fremkallingutstyr
– Kjemikalier
– Avsperring
– Dosimeter
– Geigerteller
– Pipeteller
Avhenger av kundkrav.
For å kunne gjennomføre en radiografisk prøving på en god og sikker måte, kreves opplæring og sertifisering innen metoden. Gjeldende standard for sertifisering i Norge er NS-EN ISO 9712 / Nordtest. Det finnes også andre sertifiseringsordninger i verden for øvrig. Nasjonalt stilles ofte kravet til kompetanse og sertifisering etter gjeldene standard NS-EN ISO 9712 / Nordtest. Andre sertifiseringsordninger kan ofte ikke enkelt konverteres til NS-EN ISO 9712 / Nordtest.
I tillegg til dette må også operatøren tilfredsstille kravene fra Statens Strålevern.
Teoretisk utdanning:
– Nivå 1 40 timer
– Nivå 1 til 2 40 timer
Praktisk erfaring:
– Nivå 1 3 Mnd
– Nivå 2 9 mnd
Krav til bruk dosimeter
Krav til bruk av geigerteller/pipeteller
